Konsulenttjenester i jobb- og karriererådgivning ifra KarriereValg Norge AS Velkommen til
KarriereValg Norge AS
Vår spesialitet: Å få mennesker til å virke, styrke og utvikle seg - igjen.
Vi kan anvende spisskompetanse med opplegg og metodikk innen jobbrådgivning, karriererådgivning, problemløsning, styrking, utvikling, in-/outplacement som ikke er disponibel for arbeidsgiver og arbeidstaker
index
Vårt selskap
Tillit og trygghet
Hvorfor vår bistand ...
Metoder
Tilbud til bedrifter og organisasjoner
Tilbud til enkeltpersoner
Uttalelser
Referanser
Presse Jobb og karriere 		 
Presse
ARTIKLER: NEVNT HOS ANDRE
  • . . . råd til usikre studenter" - Høyskoleavisa i Trøndelag - 31. januar 2001 [Avisartikkel]
  • "Her får du tips" - Byavisa 26. mars 2003
  • "Her får du tips" - Dagsavisen 10. mars 2003

Hvordan gjøre jobben attraktiv, få ansatte som er motivert og yter mer?

Utdrag fra en artikkel av Marianne L. Skarsgård i HegnarOnline 14. januar 2011

Nå skal vi kjenne at det er en god jobb.

Dette er en utfordring for arbeidsgiver, sier karriererådgiver Geir Rune Arntsen. Er arbeidet meningsfullt? Er kollegene dine støttende og morsomme? Da er sjansen store for at du kan gjøre en god jobb.

Følelsen av å gjøre noe viktig er det som gjør jobben mest attraktiv.

Det fremgår ifølge ledarna.se av en studie gjort av forskerne Ann Hedlund, Ing-Marie Andersson og Gunnar Rosén ved Høyskolen i Dalarna.

Forskeren ville finne ut av hva selskap som vil utvikle attraktive arbeidsplasser bør satse på. 1440 personer i selskap i ulike bransjer ble spurt om hva arbeidet betyr i deres liv og hva som gjør det attraktivt. Aller viktigst var følelsen av å gjøre noe viktig, og deretter det å vite at man gjør en god jobb. På tredjeplass kom tilgangen til arbeidskamerater, tett fulgt av å ha kolleger med humor og som er støttende.

Dette viser ifølge Geir Rune Arntsen, karriererådgiver og daglig leder i KarriereValg Norge AS, forskjellen mellom den gamle arbeiderhistorien i Norge og den moderne arbeidslivshistorien.

- Hvis vi i dag snakker med besteforeldre, så skjønner de ikke helt hva vi snakker om når vi forteller om jobben. Da de var unge, var det om å gjøre å jobbe hardt, til du ble skikkelig svett og sliten. Før var det bare om å gjøre en god jobb, mens nå skal vi kjenne at det er en god jobb, sier Arntsen. Den sosiale biten var ikke til stede, slik den er i dag.

- Man dro ikke på jobben for å ha det gøy sammen med kolleger, forteller rådgiveren, og fortsetter:

- I dag handler det ikke bare om den rasjonelle jobben. Vi går også på jobben for å få den gode følelsen, og den får vi nettopp gjennom gode kolleger, harmoni og fellesskap. - Det er også viktig med humor, påpeker han.

Mer krevende å være arbeidsgiver

Verdier og følelser er altså viktigere i dag, enn hva det var tidligere.

- Det er også blitt mer allment akseptert, og folk snakker om det i dag. Det er også forventet når du kommer ut i arbeidsmarkedet at det skal være sånn, noe som gjør det ekstra krevende å være arbeidsgiver. Arbeidsgiver må tilfredsstille de nye trendene og forventningene som de nye arbeidstakerne har med seg inn i dagens arbeidsliv, sier Arntsen til HegnarOnline, og legger raskt til:

- Men det er klart at når virksomheten vektlegger dette, får de også ansatte som er motivert og yter mer.

"Hva tenke på om du vil skifte jobb?"

Fra programmet "Kveldsåpent" i NRK P1 med Camilla Tingvoll 11.mars 2010

"Hva skal en tenke på om en vil skifte jobb og når er det smartest å hoppe over på noe helt nytt? Geir Rune Arntsen, daglig leder og karriererådgiver i KarriereValg Norge AS. Velkommen hit til oss. Vi skal ikke snakke om det å søke jobb, men om hva arbeidstakere skal tenke over når de vurderer jobbskifte.

Når folk som har lyst på nye utfordringer og kommer til deg hva skjer da?
Da tar vi en liten innledende prat først for å finne ut hva er problemstillingen og utfordringen, hva er grunnen til at du har lyst til å skifte jobb. Har du egentlig lyst til å skifte jobb? Kanskje er det ikke jobben som er årsaken eller problemet. Kanskje er det private forhold, mangel på søvn, dårlig helse, vitaminer etc? Kanskje har du dårlig relasjon til sjefen, mistrivsel med oppgaver. Ja det kan være mange faktorer. Det forsøker vi å prate litt løst og fast om, samle litt informasjon begge to, både for meg som rådgiver og den jeg prater med.
"Dere prøver altså å sette ord på problemet. Hva skjer videre?"
Da begynner vi å snakke om det vi har funnet ut, og så ser vi hva vi kan gjøre nå, hva er situasjonen, nå har vi satt ord på ting. Så begynner vi å drøfte alternativene. Er dette noe du bør du ta opp med sjefen din på jobben, hva bør du si og kanskje ikke si. Hvilke alternativer har du og så videre.
Når gir du det rådet at nå bør du skifte jobb?
Da er det gjerne en del klare signal som kommer fram i det vedkommende sier. Han kjenner en uro i seg, sliter i jobben, kjeder seg, er blitt dyttet til side i organisasjonen, har fått en mindre attraktiv posisjon, har fått signal fra sjefen at kanskje du burde se deg om etter ny jobb, begynner å tro at lederen har mindre tiltro til deg, har fått dårlig omtale internt. Da har vi en del signal på at det kanskje er lurt å skifte jobb.
Men når bør en ikke skifte jobb da?
Det er før du har tatt en grundig forarbeid av hva som er årsaken egentlig til hvorfor du vil skifte jobb. Kanskje kan du heller snakke med sjefen først om intern jobbskifte, få nye oppgaver internt, få ny energi, hvis du har en god sjef å snakke med. Ja i en slik situasjon er det viktig å få klarere oppfatninger av hvorfor en velger som en gjør.
Men la oss si at jeg har fått meg en ny jobb, har skiftet jobb. Hvordan skal jeg forholde meg til lønnsforventningene i en ny jobb?
Ja det er jo kanskje ikke det første du spør om når du kommer til jobbintervjuet. Men der kan du samle litt informasjon, ut fra hva tariffen ligger på, hva som er normalt for denne type jobb, denne type bransje i arbeidsmarkedet i dag, og du kan fortelle hva du har hatt i lønn tidligere. Ofte spør den potensielle arbeidsgiveren om hva du har i lønn i dag, og så får du et forslag fra bedriften og den kan du da vurdere.
Ja en bør altså vente litt før en søker ny jobb. Tusen takk for tipsene Geir Rune Arntsen, daglig leder i KarriereValg Norge AS. Reporter: Camilla Tingvoll.

Nå må ledere og ansatte tenke annerledes

Utdrag fra en artikkel av Marianne L. Skarsgård i HegnarOnline 18. desember 2009

Nytt år - nye muligheter

Ifølge karriererådgiver Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge AS må du tenke og handle annerledes for å lykkes på arbeidsmarkedet fremover.

- Fremtidens arbeidsmarked krever nye ferdigheter og en annen form for kompetanse, både bedrift, leder og ansatt må tenke og handle annerledes, sier Arntsen til HegnarOnline.

Han peker på at undersøkelser denne høsten viser at studenter er blitt mer opptatt av utviklingsmuligheter og arbeidsoppgaver, og at ansatte er blitt mer opptatt av motivasjon og innholdet i jobben.

- Det at vi ikke lenger er så opptatt av lønn vil sette preg på fremtidens arbeidsliv. Når indre motivasjon blir viktigere gir det nye utfordringer for fremtidens ledere, sier karriererådgiveren.

- De må bli bedre menneskekjennere, få tak i de sentrale motivasjonsdriverne til den enkelte, bruke motivasjon og alder maksimalt for å oppnå optimal bruk av sine ressurser, øke virksomhetens produktivitet og effektivitet, fortsetter han.

Han mener de som har et jobbinnhold som passer til sin indre motivasjon, og kommer i et arbeidsmiljø med "likesinnede", lettere trives og gjør en god jobb, blir mer synlig, får anerkjennelse og etter hvert med stor sannsynlighet blir verdsatt og oppnår høyere lønn.

Karriererådgiveren har flere råd for fremtiden

Han mener en interessant og god søknad og CV fortsatt vil være viktig for å bli innkalt til jobbintervju.

- Men viktigere for å få jobb blir det å bli god til å ta direkte kontakt med bedrifter, bruke bekjentskaper, nettverk. Slik øker du flaksen din og slik vil de fleste få jobb i framtiden, sier Arntsen.

Han påpeker at det blir viktigere å finne sine særskilte personlige egenskaper og motivasjon.

- Den enkelte må altså bli en god menneskekjenner av seg selv, og sine motivasjonsfaktorer.

Og aller viktigst - den enkelte må bli god til å formidle budskapet, og presentere seg selv og sine kvalifikasjoner mer presist, ifølge Arntsen.

- Det er ikke nødvendigvis den som har best CV som får jobben, men den som evner å fortelle om seg selv på "godt og vondt", og på en betryggende måte, sier han.

Og når du har fått jobben, hvordan håndterer du arbeidslivet

• Stå på i starten, vis at du gjør en god jobb, bli synlig, ta initiativ, si ja til utfordringer, ta etterutdanning, vær positiv og hjelp andre til å bli god, del av dine erfaringer og kunnskaper.

• Bli god på det du holder på med, enten du velger å bli spesialist eller generalist, å jobbe med teknikk, business, HR eller annet.

• Du må kunne fortelle eller "så" litt om deg selv og hva du er god til der du jobber enten du er medarbeider eller leder, for å hindre misforståelser og frustrasjoner, sikre bedre bruk av dine ressurser og motivasjon til fordel for deg selv og din arbeidsgiver.

Flere vil ta videreutdanning

Utdrag fra en artikkel av Trine Hay i Aftenposten 17. juni 2009

Interessen for å ta videreutdanning øker i nedgangstider. Blant folk under 45 år sier nesten 3 av 4 at de vil lære mer. Mens 31 prosent av de spurte i 2008 sa at det var aktuelt med videreutdanning, er tallet 40 prosent i år. Flere offentlige enn privat ansatte synes å være motivert for å ta videreutdanning.

Mer omstilling

Jobbrådgiver Geir Rune Arntsen synes folk er blitt mer bevisst på å øke kompetansen, og forberede seg på et arbeidsliv der det kan bli mer omstilling og endring. Finanskrisen kan forsterke dette, sier han. Særlig de unge er opptatt av å gi seg selv et løft, er hans erfaring. De vil ikke sitte stille å se på at bedriften tilbyr aktuell kunnskap. De tar initiativ selv og vil være synlige i den prosessen. Vanligvis har kunnskapsorienterte bransjer vært mest opptatt av å sørge for påfyll, men de praktisk orienterte bransjene kommer etter. Flere tar fagbrev og kurs. Det lover godt for næringslivet her i landet, mener Arntsen.

Mangler plan

Men fremdeles er det for mange som tar etterutdanning på sparket uten at det er noen samlet plan for hva den enkelte og bedriften har behov for. Ifølge rådgiveren lønner det seg å se frem i tid og vurdere behov og ønsker om hvor man vil være om for eksempel to og fem år. Det er absolutt et potensial for å få mer ut av nye påfyll. Det er viktig å være klar over talent og styrke og utvikle seg i riktig retning, selv om det aldri er bortkastet å lære noe nytt, ifølge rådgiveren.

Slik skaffer du deg drømmejobben

Utdrag fra Student-TV 22. april 2009. Reporter: Øyvind Holtmon, Klipp: Siv Kristoffersen, Foto: Gro Pernille Smørdal, Siv Kristoffersen, Glenn Pettersen

Reporter Øyvind Holtmon får tips av karriererådgiver Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge hvordan man blir innkalt til jobbintervju og hva som skal til for å gi et godt førsteinntrykk. Jobbintervjuet løser han på en litt alternativ måte.

- Først Geir Rune, har du noen tips for CV`en? - Ja, av flere tips kan jeg først nevne nøkkelkvalifikasjonene, få dem fram. Det er blitt mer vanlig at arbeidsgiveren leser bare CV`en og derfor er det lurt å skrive 2 - 3 linjer om deg selv i starten av CV`en før du skriver om utdannelse og erfaring. Neste tips, spiss CV`en, få fram dine poeng, kort, oversiktlig og godt lesbart siden arbeidgiveren kanskje bare bruker 15 sekund på å lese gjennom den.

- Hva er dine beste tips for å skrive en god søknad? - Først, her kan du gjøre som journalistene gjør, de starter med en god overskrift, f.eks. Engasjert journalist søker jobb. Og neste tips, "skryt" av deg selv, så lenge det du sier er sant. De fleste har potensial for å bli flinkere til det. - De skal altså blomstre av selvtillit sa Øyvind. - Ja, der har du et godt poeng sa Geir Rune.

- Når man har skrevet CV og søknad er det mange som lurer på - kan jeg mase? - Ja det er en fordel å mase litt for å bli lagt merke til. Ring gjerne i forkant før du sender søknaden, still gode og relevante spørsmål og ring kanskje i etterkant for å høre hvordan det går.

- Veldig gode tips. Nå skal vi snakke om hvordan man skal kle seg og hvordan man skal te seg under jobbintervjuet.

7 tips til hvordan lage et godt førsteinntrykk under jobbintervjuet:
- 1. Det aller viktigste, kom til rett tid, eller helst 10 minutter før. 2. Rett på klærne før du møter intervjueren, ikke når du har møtt han eller henne. 3. Når du hilser, gå mot intervjueren. 4. Smil, se på intervjueren. 5. Ta et solid kort, fast og hjertelig håndtrykk. 6. Bli stående til du får beskjed om å sette deg. 7. Si ja til servering og drikke.

Så til selve jobbintervjuet. Geir Rune har nå godkjent jakka som Øyvind skal ha på seg til jobbintervjuet som barnehageassistent. Øyvind har tatt på seg en skjult høytaler som gjør at han kan motta tips fra Geir Rune under jobbintervjuet, til hvert spørsmål. Geir Rune vil stå utenfor bygningen og hører alt som blir sagt. - Da Geir Rune, da er jeg klar for jobbintervjuet. - Lykke til Øyvind!

Under jobbintervjuet: - Sett deg ned Øyvind så tar vi oss en prat. Har du lyst på kaffe? - Si ja Øyvind. - Ja, jeg har lyst på kaffe. - Har du lappen? - Ikke si nei, si du får lappen snart. - Ja jeg får lappen snart. - Har du erfaring med å arbeide med barn? - Si at du har erfaring med å arbeide med barn i familien. - Jeg har også erfaring med å arbeide med barn i familien, jeg har arbeidet mye som barnevakt. - Hvilke barnehager har du jobbet for? - Nevn de mest relevante barnehagene du har arbeidet for. - Den mest relevante arbeidspassen jeg kan nevne er Hakkabakken barnehage. - Hva er dine verdier Øyvind?. - Si at dine verdier er å la barn få utvikle seg gjennom frihet og uten for mye styring. - Mine verdier er å la barn få utvikle seg selv gjennom frihet og lek og uten for mye styring. - Hva er det som motiverer deg til å jobbe i en barnehage? - Få fram din viktiste motivasjon, mennesker og service. - Min viktigste motivasjone er det å jobbe med mennesker og barn og det å kunne yte og service og hjelp. - Bra Øyvind, da har jeg fått et godt inntrykk av deg. Du passer godt til jobben som barnehageassistent. Jobben er din, du får den her og nå.

- Jeg fikk jobben. Takk for hjelpen Geir Rune. Jeg følte det gikk bra. Det gikk som fot i hose. - Gratulerer Øyvind, du gjorde det godt under jobbintervjuet. - Lykke til med drømmejobben som barnehageassistent, avslutter Geir Rune.

Avskjedigelse, sparken, oppsigelse

Utdrag fra en artikkel av Marianne Løland i HegnarOnline 23. mai 2008

Det er mange grunner til at du kan få sparken på dagen. Det er mange grunner til at du som leder kan være for rask til å avskjedige, sier Geir Rune Arntsen til HegnarOnline.

Det kan faktisk skje at du får sparken på dagen og plutselig sitter der uten jobb. Men hva gikk galt? Hva er det egentlig som må til for at arbeidsgiver kan si at du må pakke sammen tingene dine og gå umiddelbart? Ifølge karriererådgiver og daglig leder Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge AS kan flere ting spille inn.

- Å få sparken på dagen, såkalt avskjedigelse, handler om vesentlig mislighold, grovt pliktbrudd som fører til et klart tillitsbrudd fra arbeidsgivers side i forhold til medarbeider, og hvor det er ønskelig å få medarbeideren ut av bedriften fortest mulig, siden ledelsen ikke lenger har noe tillit til medarbeider, sier Arntsen til HegnarOnline.

Klare overtramp som kan føre til avskjedigelse på dagen kan være bevis for underslag, svindel, tyveri, økonomisk svindel, trusler, vold, slag og spark, grov seksuell trakassering, andre former for utilbørlig atferd eller kommunikasjon eller grov ordrenekt. Listen er lang, og stopper ikke her. Dersom du er ruset på jobb, for eksempel hvor det er viktig å holde hodet kaldt, skader bedriften med grove negative uttalelser i markedet, henger ut leder på en grov måte, omtaler bedriftshemmeligheter som er klart konfidensielt, snakker stygt om bedriften, produktene, om leder, om kundene, eller ikke oppfører deg i henhold til bedriftens regler og verdier, kan du være ute på et blunk.

Når det gjelder å si dumme ting, skal det, ifølge karriererådgiveren mye til for at man rent juridisk kan bli avskjediget.

- Men uansett er det nok lurt å huske på at det du gjør og sier har en betydning for din fremtid i selskapet. Det er altså ingen fasitliste på hvor ille oppførselen skal være for å føre til avskjedigelse, for mye har å gjøre med kutyme og tradisjoner i bedriften, og hver enkelt sak vil bli vurdert individuelt, sier Arntsen.

Han mener heller ikke situasjonen alltid er så rasjonelt eller logisk begrunnet som den ser ut til å være.

- Tillitsbrudd kan komme av følelser. Derfor er det en del ledere som i øyeblikkets sinne og ut fra egne følelser der og da er for rask til å avskjedige en medarbeider. Det kan koste dem dyrt å ikke telle til 10 før de velger sine ord og handlinger. I sinne kan det være lett å glemme at det er lover og stillingsvern i Norge nettopp for at det ikke skal være så lett å kvitte seg med ansatte. Derfor skal arbeidsgivere være svært varsomme med og ha svært gode grunner for å avskjedige en ansatt. Det skal med andre ord en del til før en arbeidstaker kan bli avskjediget, sier Arntsen.

- En ting er å si at en person har gjort det ene eller andre, en annen ting er hva som faktisk finnes bevist. Har arbeidsgiver bygget sin avskjedigelse på en grundig og nøktern vurdering av forholdet/handlingen? I en rettssak spør retten; var det lovlig å avskjedige arbeidstaker på det faktiske grunnlaget som er funnet bevist?, fortsetter karriererådgiveren.

En annen ting er ifølge Arntsen at lettere overtramp, som ved første enkelttilfelle ikke er så grov, over tid kan gi tillitsbrudd og dermed en eller annen form for opphør av arbeidsforholdet.

- Spesielt etter flere gjentakelser, hvis de er blitt påpekt overfor arbeidstaker, hvis det er gitt berettigete advarsler om at dette ikke må gjentas. Men arbeidsmiljøloven gjelder også her.

Men selv om arbeidsgiveren ikke har grunn til å avskjedige deg, kan du jo være i den situasjonen at du ikke lenger har noen høy stjerne hos arbeidsgiveren.

- Merker du at arbeidsgiveren vil bli kvitt deg bør du kanskje vurdere alternativet å finne deg en ny arbeidsgiver. Fordelen for deg i en slik situasjon er at da er arbeidsgiveren kanskje interessert i å dekke kostnadene for deg til skikkelig jobbrådgivning/ karriererådgivning slik at du snarest finner deg en ny og interessant jobb. Dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker tar kontakt med en jobbrådgiver/ karriererådgiver i en slik situasjon kan det bli en vinne- vinne situasjon for begge, avslutter karriererådgiveren til HegnarOnline.

Bruk EQ på jobben

Utdrag fra en artikkel av Gunn Beate Reinton Rulnes i Cosmopolitan nr. 2. februar 2008

Bruk din emosjonelle intelligens (EQ) for å forstå kollegenes følelser og få maks ut av innsatsen på jobben.

Vær høflig

Noen ganger kan endeløse krangler føre til mye ondt blod på kontoret, uten at det hjelper noe. - Hvis du bruker den logiske intelligensen, blir det lett krangel. Vær smartere, og bruk den emosjonelle intelligensen. Legg logikken til side, og lytt til det den andre parten sier.Ved å vise empati og stille lyttende spørsmål i stedet for å argumentere, får motparten tømt seg for aggresjonen, og det ser hun på som positivt. Så kan du bruke logikken etterpå, sier karriererådgiver Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge. Men husk at det er forskjell på høflig og selvutslettende. Du skal selvsagt ikke finne deg i hva som helst.

Hør godt etter

Når en kollega kommer med et poeng under et møte, bør du lytte godt. Still deretter et relevant spørsmål. - Interessant det du sier der.... Det viser at du verdsetter det de kommer med, og er interessert i å høre mer om oppgaven de jobber med. Det er den største komplimenten du kan gi en kollega.

Hvordan holde på ansatte?

Utdrag fra en artikkel av Stine Frimann i Vårt Land 4. oktober 2007

Bonuser

Arbeidsgivere satser på forskjellige strategier for å gjøre seg attraktive for arbeidstakere. Høyere lønn, frynsegoder og bonuser er blant tiltakene en del bedrifter bruker. En del arbeidsgivere tilbyr såkalte "sign-on bonuser" for å få arbeidstakere til å begynne å jobbe hos dem. Noen tilbyr "stay-on bonuser" for å få arbeidstakere til å bli værende i bedriften en viss tid skriver Stine Frimann.

Utfordringer

Karriererådgiver Geir Rune Arntsen mener bedriftene istedet bør holde på ansatte ved å følge dem bedre opp. - Det er viktig å skape et godt samtaleklima, hvor ansatte får fortalt hvordan de trives i jobben. Ledere bør prøve å finne ut hvordan jobben kan tilpasses og gjøres mer interessant og utfordrende for den enkelte, mener han.

Vis deg frem

Utdrag fra en artikkel av Kjartan Høvik i Aftenposten Jobb-magasin 10. september 2006

Det stramme arbeidsmarkedet åpner karrieredørene på vidt gap, og det er opp til deg om du vil innenfor. Sørg i så fall for å bli lagt merke til skriver Kjartan Høvik. Det finnes ikke dokumenterende tall, men det er bred enighet om at karrieremulighetene sjelden har vært bedre enn i dag. Næringslivet skriker etter nye lederemner - både generelle og faglige ledere - det er ikke bare ingeniørene som nyter godt av det hete arbeidsmarkedet.

Vær aktiv

Ønsker du større fart i karrieren din bør du ikke vente på at sjefen skal oppdage den.

– Det er viktig å signalisere at du ønsker mer ansvar og mer krevende arbeidsoppgaver, i tillegg til at du skjøtter arbeidet ditt godt. Vis at du står på og er dyktig. Ingen arbeidsgivere ønsker å miste flinke medarbeidere, sier karriererådgiver Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge AS.

Tenk deg om

Også han påpeker at muligheten for klatring er ekstra god i dagens arbeidsmarked. Samtidig råder han hver enkelt til å tenke nøye igjennom egen kapasitet før man takker ja til å stige i gradene.

Slik håndterer du kometkarrieren

Kjartan Høvik i Aftenposten Forbruker.no 10. september 2006

Eksponer deg for det du er god til og få positiv omtale snarest.
Vær synlig og vis resultater på det du blir målt på.
Det er OK å ta oppgaver som ligger på kanten av det du er god til - da utvikler du deg.
Forhold deg til din leder på en god måte.
Få positiv omtale, også hos dine kolleger - ryktene sprer seg.
Vis interesse, ta signal og vær lærevillig.
Finn støttespillere og noen å drøfte utfordringer og problemer med.
Finn dine talenter, fortell om dem og be om å få bruke dem.
Ta bevisste valg, planlegg og grip tilfeldigheter.

Kilde: KarriereValg Norge AS

Sladring på arbeidsplassen

Utdrag fra en artikkel av Silje Midttun i Cosmopolitan nr. 10 - september 2006

Å sladre er menneskelig og kan være uskyldig når det handler om løst småsnakk. Men hvis det utvikler seg til nedsettende prat om andre, er det kanskje på tide å ta affære.

Vurder om det er et uskyldig enganstilfelle

– Kanskje har bagateller blitt til en fordreid virkelighet. Hvis det ikke betyr så mye, kan du ta det med humor og det er kanskje ikke nødvendig å bry seg mer om det. Folk oppfatter forskjellig. Prøv å forstå kollegene selv om de ikke forstår deg.

Er det blitt et mønster, si fra.

– Dersom sladderen føles ondsinnet, eller hvis du eller noen av dine kolleger stadig blir utsatt for uheldige kommentarer, kan du gi klar beskjed at du ikke finner deg i dette. Hvis det er en person som står bak dette, kan du finne en passende anledning og ta det opp med ham eller henne når dere er alene. Vær konkret og bestemt og si at dette liker du ikke, at du forventer at dette ikke vil gjenta seg. Sannsynligvis vil du da vinne respekt og beundring hos dine kolleger. Du vil sannsynligvis vise styrke, etikk og moral. Det kan kanskje senere gi deg forfremmelse på jobben.

Unngå å bli en av sladrebøttene.

– Det vil bare gi deg et dårlig rykte, og kolleger vil ikke stole på deg. Nedsettende sladder har et negativt fokus som lett kan spre dårlig humør på arbeidsplassen. Hold deg unna og bruk heller energien på jobben din.

Kilde: Geir Rune Arntsen, jobbrådgiver i KarriereValg Norge AS.

Sommerjobb er karriereåpner

Utdrag fra en artikkel av Jan Christian Grandre i Kapital nr. 8 - 28. april 2006

Sommerjobb er fortsatt en effektiv vei inn i yrkeslivet. Unge mennesker som tenker på CV`en og karrieremuligheter, gjør lurt i å begrense strandlivet og heller finne seg en jobb. Det mener både forskere, karriererådgivere og arbeidsgivere.
For studenter og personer i innledende del av yrkeskarrieren vil enhver jobb, nesten uansett relevans, være viktig å få med på CV`en.
Det mener karriererådgiver Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge AS. Han mener det viser at personen har initiativ, det gir nettverk, kontakter, erfaring og referanser som man kan bruke senere for å få jobb.

Relevante deltidsjobber ved siden av studiet øker sannsynligheten for å få relevant jobb når man står med vitnemålet i hånden.
Det viser en rapport fra forskningsstiftelsen NIFU STEP, skriver VG. Også annen arbeidserfaring, som ikke er direkte relevant i forhold til utdanningen, har positiv effekt på muligheten til å få en interesssant jobb etter studiene.

Hjelp - jeg vil bytte jobb!

Artikkel av Frøydis Rørvik i Cosmopolitan nr. 8 - oktober 2005

Hvis du sliter i jobben og har dårlig selvtillit

– Foreta en skikkelig kartlegging av deg selv og dine positive egenskaper. Det gir løft for selvtilliten, du får trygghet til å gjøre noe med jobbsituasjonen din samtidig som du får bearbeidet noe av det som har skjedd. Det gjør det lettere å komme videre, sier karriererådgiver Geir Rune Arntsen.

Misfornøyd? Si fra!

– Noen kvinner kan være for lojale og pliktoppfyllende overfor bedriften selv om de sliter og er misfornøyd i jobben, mener karriererådgiver Geir Rune Arntsen, daglig leder i KarriereValg. Han gir råd til jentene i denne saken.

– Kvinner bør bli flinkere til å tenke på seg selv og si fra. Det vil jo også være i arbeidsgivers interesse at de har fornøyde arbeidstakere. Ta det opp med lederen din hvis du føler at du er på feil spor, og si at du ønsker nye utfordringer, råder Arntsen.


Tre forskjellige jenter står bom fast i karriereveien. Vi har fått en karriererådgiver til å vise hvordan de skal komme seg videre i en ny retning.


KARRIEREDILEMMA 1 - Er: Sykepleier – Vil bli: Bistandsarbeider

”Jeg er fornøyd med utdannelsen min, men vil bruke den til noe annet enn å jobbe på sykehjem.”
Miriam, 25 år. Var ferdig med sykepleierutdannelsen i fjor og jobber på sykehjem. Hun angrer på at hun ikke brukte lengre tid på å finne ut hva hun ville bruke utdannelsen til.

– Jeg er en idealistisk person og liker å hjelpe mennesker, men føler meg for ung og uerfaren til å takle utfordringene jeg stilles overfor hver dag. I tillegg er det mange tunge løft, og med underbemanning og ugunstig turnus er det strevsomt, sier Miriam.

Tidligere har hun jobbet i barnehage, som studentassistent og sykepleierassistent. Interessene hennes er reising og språk, hun snakker engelsk og fransk flytende. Finnes det noen måte hun kan kombinere sykepleierutdannelsen med dette?

Hun har kjøpt seg en liten leilighet og har lån på bilen, og selv om alle misunner henne fordi hun både har jobb og leilighet, føler hun seg bundet. Drømmen er å jobbe for Leger Uten Grenser eller med annet bistandsarbeid. Bør hun studere mer eller trenger hun annen erfaring?

3-TRINNSPLAN

Karriererådgiveren: Med interesse innenfor kultur og samfunn (reising og språk) og sosial omsorg (hjelpe mennesker) kan flere kombinasjoner passe for deg, for eksempel innen service, undervisning, sosialt og religiøst arbeid. Utdannelsen din og jobbene du har hatt, har gitt deg god erfaring og kompetanse i å arbeide med mennesker.

Her er noen konkrete råd til jakten på drømmejobben.

  1. Lag markedsbrev og nettverksbrev. Fortell hvem du er, hva du kan og hva du vil. Lag en kort presentasjon av deg selv og øv deg på å fortelle om dette muntlig.
  2. Be om møte med dine kontakter og legg igjen nettverksbrevet. I det miljøet du arbeider i, er det kanskje flere som kjenner noen som kjenner noen. Be dem kontakte deg når de har tips. Følg dem opp etter en stund.
  3. Be om møte med mulige beslutningstakere i ulike organisasjoner innen bistandsarbeid, frivillige organisasjoner og liknende. Fortell hva slags erfaring du har, hva du kan bidra med og hør hva de kan tilby deg. Legg fra deg markedsbrevet og følg dem opp. Stå på og ikke gi deg. Da blir det napp en dag!

KARRIEREDILEMMA 2 Er: Lærer – Vil bli: Journalist

”Jeg ønsker å slutte som lærer og drømmer om en jobb som journalist.”
Silje, 28 år. Lærer med nordisk mellomfag i tillegg.

– Jeg hadde et stort ønske om å å bli lærer, men etter fem år på ungdomsskolen føler jeg meg utbrent og lei, og ønsker å bytte beite, sier Silje. – Elevene er lite motivert, jeg synes det er vanskelig å sette meg i respekt og får heller ikke den oppbackingen fra kollegene som jeg skulle ønske. Jeg føler nærmest at de overser meg. Som følge av dette har selvtilliten min sunket flere hakk.

Kan Silje bruke lærerutdannelsen til noe annet? Opprinnelig drømte hun om å jobbe som journalist, men ble norsklærer i stedet. Hvilke fag og hvilken type arbeidserfaring trenger hun, kan hun eventuelt ta et hovedfag i nordisk og få en jobb som journalist med det? – Men kampen om journalistjobbene er hard, og jeg er usikker på hvordan jeg skal komme på banen, sier Silje.

Silje ønsker uansett å jobbe med noe som involverer ­skriving, da hun har god språkfølelse og talent for det.

3-TRINNSPLAN

Karriererådgiveren: Journalistikk kan være et godt valg, men vurder også å arbeide med eldre elever, kanskje som lærer på videregående skole eller høyskole.
  1. Skriv ned hvilke kvalifikasjoner du har. Det gir deg økt innsikt i hva som motiverer deg, hvilke mennesker du liker og hvilke miljøer du naturlig trives i. På den måten får du kartlagt talenter og styrker innenfor flere områder.
  2. En lærerutdannelse kan brukes i mange sammenhenger, for eksempel innenfor opplæring, kommunikasjon og utvikling av mennesker (f.eks. bedriftsrådgiver). Skriv ned i hovedtrekk hva du lærte på lærerskolen. Det er ikke alltid så lett å komprimere, men se i skolebrosjyrer og studiehåndboka hva som ble skrevet om målsettingen for de enkelte fag o.l.
  3. Sammenfatt punkt 1 og 2 og tenk ut hva dette betyr for hvilken vei du skal gå videre. Ring til bedrifter som hadde vært midt i blinken for deg, og be personalavdelingen henvise deg til noen som kan gi deg matnyttige råd. En karriererådgiver kan hjelpe deg å sette deg på sporet av bransjer og yrker du kanskje ikke har tenkt på. Kontakt en studievei­leder når det gjelder valg av fag. Selv om verdien din normalt øker med skolegang, er det kanskje ingen vits i å bruke tid og penger på mer skole dersom det ikke har betydning for jobben du ønsker deg.


KARRIEREDILEMMA 3. Er: Telefonselger– Vil bli: Tekstforfatter

”Jeg kommer meg ikke inn i den bransjen jeg vil, jeg har problemer med å bygge nettverk.”
Anne-Cecilie, 26 år. Har studert media ved NTNU og avsluttet med en bachelorgrad og sosiologi grunnfag. Jobber som telefonselger.

– Jeg startet med ambisjoner om å få en jobb innen reklame som tekstforfatter eller liknende og tok de fagene som kunne lede mot en slik jobb, sier Anne-Cecilie.

– Godt på vei i utdannelsen fant jeg etter hvert ut at det var ganske naivt å tro at man kunne få en jobb innen den bransjen uten kontakter. Et halvt år før jeg avsluttet utdannelsen, begynte jeg derfor å søke andre ­relevante jobber, som kulturkonsulent, informasjonskonsulent og tilsvarende stillinger. Konsentrerte meg i tillegg om å bygge et nettverk. Problemet er at jeg ikke får napp! Sitter nå i jobb som «markedskonsulent» (også kalt telefonintervjuer) i Sverige fordi jeg trengte en fast inntekt.

Jobben krevde ingen kompetanse og betaler ikke godt, men Anne-Cecilie tenkte at utenlandserfaring ikke kunne skade – og at litt penger var bedre enn ingen penger. – Men fremdeles får jeg ingen jobb i Norge, verken som tekstforfatter, kulturkonsulent, informasjonskonsulent eller noen type konsulent i det hele tatt (faktisk ikke jobber av typen markedskonsulent, heller). Så hva er grunnen til dette? Jeg får rett og slett ikke foten innenfor, sier hun. – Mangel på er­faring og spisskompetanse er to grunner. Man får ikke jobb uten erfaring og ingen erfaring uten jobb.

– Noen sier jeg bør ha en jobb i Norge for å bli innkalt til intervju, men kan jeg ta en jobb som for eksempel kantinemedarbeider hjemme? Hvordan vil det se ut? Lite ambisiøst? Har jeg en sjanse på markedet med min utdannelse? Hva kan jeg gjøre for å forbedre min situasjon?

3-TRINNSPLAN

Karriererådgiveren: Det er helt greit å ta omveier for å få jobben du ønsker. I jobben som telefonselger får du økt din kompetanse i kommunikasjon, salg og markedsføring som du får bruk for som tekstforfatter innen reklame o.l. Du viser også at du er foretaksom ved at du har valgt å reise til Sverige.
  1. Få noen til å lese søknaden din. Når du aldri får napp, kan det skyldes at du ikke er tydelig og konkret nok eller at du blir misforstått. Husk at du skal markedsføre deg selv, og at du ikke må virke for ivrig.
  2. Hør om noen av de du kjenner, har kontakter innenfor bransjen du ønsker å komme inn i. Få dem til å arbeide for deg. Lytt og lær av andre hvordan de har fått jobb gjennom nettverk, og sett av tid på nytt til å jobbe systematisk for å skaffe deg et skikkelig nettverk. Ikke gi opp!
  3. Det som gjerne er avgjørende for å få jobb i dag, er de personlige egenskapene til en søker. Å bli flinkere til å argumentere for seg selv, både skriftlig og muntlig, forbedrer sjansen i arbeidsmarkedet. Det kan være lønnsomt å få hjelp av en karriererådgiver, det sparer tid, og vedkommende kan foreslå nye veier.
Tekst: Frøydis Rørvik

Skål for den jobben du har

Utdrag fra en artikkel av Ingvild Kjøde i Kvinner og Klær (KK) nr. 15-16 - 7 april 2003

Hvordan trives og skape muligheter i den jobben du har? Hva kan du gjøre hvis du har begynt å gå lei? Hvordan motivere deg selv?

For å trives i dagens arbeidsliv må du innstille seg på at oppgavene er i stadig endring. Finn ut hva du kan og ønsker, og hva som er viktig for deg for å trives. Jobb så for å få bruke evnene dine best mulig.
Det sier Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge AS. Han mener dagens arbeidsmarked byr på mer tilpasninger, endringer og omstillinger enn noen gang.

Frykten for å miste jobben går ut over arbeidsgleden. I et presset arbeidsmarked er det ikke lenger like lett å bytte jobb. Nå må vi trives og skape muligheter der vi er. Kanskje kan du selv ta initiativet til en liten feiring på jobben, skriver Ingvild Kjøde.

Med nedskjæringer, oppsigelser og stressede ledere øker stressnivået. Medarbeiderne føler seg utrygge, og sykefraværet øker. I dårlige tider, når ressurser er en mangelvare, er det fristende for lederne å ta for lett på samhandlingen med medarbeiderne. Da er det lettere å gjøre ting som øker stressnivået, for eksempel beordre og kommandere.
Det sier organisasjonspsykolog Gro Johnsrud Langslet. Hun mener det er nyttigere å fokusere på ønsker og granske det man gjør som virker, enn å fokusere på problemer og forklare hvorfor ting går galt.

Hva kan du gjøre hvis du har begynt å gå lei?

Vær oppmerksom på at det ofte ikke er mye som skal til før du føler det blir bedre. Ingvild Kjøde gir tips om hva du kan gjøre for å få et løft i jobben. Utplukk:
  1. Bli bevisst og beskriv all kompetansen din, dine personlige egenskaper og hva det betyr for hva du er god til.
  2. Finn ut hva du ønsker, hva som er dine verdier og hva som er viktig for deg av oppgaver og utfordringer.
  3. Beskriv hvordan du kan komme dit du ønsker. Hvilke arbeidsoppgaver trenger du mer eller mindre av? Har det som er viktig for deg noen krysningspunkter med mulige oppgaver på jobben? Foreslå til sjefen å få nye oppgaver, men . . . ikke bare for å få det bedre selv.

Hvordan motivere seg i fellesskap?

Interessante oppgaver motiverer, men du kan motivere deg enda mer hvis du har noen å dele gledene med. Ingvild Kjøde gir flere gode sosiale tips for å øke trivselen:
  • Ha det gøy på jobben, del gleder og vis omtanke for andre.
  • Følg middelveien i hva du fokuserer på. Er du en faglig nerd, bør du løfte blikket fra tastaturet av og til. Er du derimot en fast møbel på pauserommet, bør du kanskje kutte ned på praten.
  • Ta imot energi fra mennesker som gir deg positiv tilbakemelding og er positiv til deg som person.
  • Forsøk å være positiv i tanker og handling . . . [Fokuser helst på positive meldinger]. Unngå kos med misnøye.
  • Ta initiativet til å gjøre noe sosialt sammen, gjerne i arbeidstiden hvis sjefen tillater det.
  • Ikke sats all energi på jobben. Bruk tid på familie, venner, interesser, søvn, trening og latskap.
  • Hold nettverket vedlike. Det er lurt uansett om du har tenkt å bli der du er eller skifte jobb. Det er nyttig å ha og gi trygghet.
Artikkelkilder: Geir Rune Arntsen i KarriereValg Norge AS, Rune Nygård Haug og Kamilla Røng i AS/3 Human Resources.

Hvordan skal vi takle det nye arbeidslivet?

Geir Rune Arntsen i Adresseavisen, 6. desember 2002, med 2 avsnitt lagt til*

MANGE har erfart at jobben og arbeidslivet har endret seg betydelig i den senere tid. Vi hører om dramatiske endringer med større krav til effektivitet, tilpasning og endringer. Hyppige omstillinger finner sted både i privat og offentlig sektor. Flere føler usikkerhet i sine jobber og mange sliter med spørsmål og uavklart jobbsituasjon. Vi må ta inn over oss at fremtidens arbeidsliv vil være krevende og mindre forutsigbart og at skifte av arbeidsoppgaver, oppsigelser og nedbemanning blir en større del av hverdagen.

UTFORDRINGENE blir store både for arbeidstakere, ledere og tillitsvalgte. Jobben betyr mye positivt for oss. Et godt arbeidsliv er en viktig forutsetning for identitet, helse og livskvalitet, for utviklingen i næringslivet og for samfunnet. Konsekvensen er at det blir viktigere å få en mer offensiv tilnærming til jobben og det "nye arbeidslivet". Det blir viktigere å tenke, handle og kommunisere annerledes. Det stiller krav om å skaffe seg en annen form for kompetanse. Det stiller krav til ledere om å tenke kompetanseledelse. Tillitsvalgte får mer kompliserte oppgaver rettet både mot medarbeidere og ledelsen.

Dance of Youth - Picasso. Utsnitt FOR DEN ENKELTE er det viktigere å få et mer bevisst forhold til sine sterke og svake sider, å kunne bruke sine fortrinn på en bedre måte og fortelle om dette mer presist. Det er viktigere å lære å forholde seg til større forventninger og økt arbeidspress og håndtere endringer og problemer som måtte oppstå. Med dette oppnås større trygghet og man kan bruke sine ressurser på en bedre måte både i den jobben man er i og ved endring.

FOR LEDERE er det viktigere å kunne kommunisere, omstille og ivareta sine medarbeidere i hverdagen og under endring. Det blir viktigere med individuelt tilpasset ledelse og aller viktigst, å utstyre medarbeiderne med kompetanse slik at de selv blir i stand til påvirke sin jobbsituasjon og ta ansvar for egen utvikling og trivsel. Å sette den enkelte medarbeider i stand til å bli en enda større drivkraft i jobben blir gjerne karakterisert som "morgendagens ledelse". Det gir økt produktivitet, gjør det lettere å være leder og sparer dyrebar tid både for ansatt og bedrift.

HVORDAN TAKLE JOBBEN når det oppstår problemer, spørsmål og uavklarte situasjoner? I vår norske kultur har vi ikke så lett for å ta opp vanskelige ting og be om råd og hjelp. Vi utsetter å ta opp vanskelige ting og gjemmer oss bort når det oppstår problemer. I dagens samfunn er det er viktigere å ta tak i ting på et tidlig tidspunkt for å unngå stress og helseplager. Man kan påvirke seg selv til å ta mer kontroll over sin situasjon. Det fører ofte til at man umiddelbart føler seg bedre, blir mindre sliten og opplever mindre stress. Analyser situasjonen eller finn noen å prate med, for eksempel din nærmeste leder.

ER DU SLITEN eller i en stressituasjon? Da kan du oppleve at tankene låser seg, du kan ha vanskelig for å finne fornuftige svar og du kan komme med feilaktige svar. Da er det ikke alltid så lett å vite hva man bør si og hva man ikke bør si. Dersom du ikke klarer å se deg selv og situasjonen godt nok, eller å fortelle om det på en god måte, kan du be din leder om hjelp til å finne bevisste alternativer og komme ut av situasjonen. Generelt bør dere unngå å være for snar til å sette fokus på en løsning eller en løsning som innebærer å prøve noe for å se hvordan det virker. Mange har erfart at det kan bli en prøve og feile-metode med uheldige konsekvenser. Det har verken du eller bedriften tid eller råd til i dagens arbeidsmarked.

HVA HJELPER? Det finnes ulike hjelpere; din leder, personalavdelingen, bedriftshelsetjenesten, tillitsvalgte, legen, en psykolog, kollega, bekjent eller en venn kan være en fin samtalepartner. En annen hjelper er en karriererådgiver som har nærhet til ulike problemstillinger og sitter med kunnskap og konsepter i å lære folk å handle på bestemte måter. Hos karriererådgiveren kan du anvende fagpersoner som hjelper deg å forstå og vinne konkret kunnskap. Der får du råd og hjelp, du sparer tid og frustrasjoner og kan fortere anvende dine ressurser på en bedre måte. Der kan du forvente tillit og trygghet, og du trenger ikke å være alene med problem. Etter å ha fått hjelp til å forstå forhold og formulere deg bedre, er det lettere å ta en konstruktiv prat med din leder slik at dere sammen kanskje kan treffe gode valg til fordel for deg selv og bedriften.

SKAL DU SKIFTE STILLING eller arbeidsoppgaver internt i bedriften? Da er det ofte flere spørsmål som melder seg, og svarene er ikke alltid like opplagte. Samtaler med en profesjonell karriererådgiver gir deg innsikt i hva som er dine fortrinn og hvilke faktorer i arbeidet som er viktige for deg. I dagens arbeidsmarked har verken du eller bedriften tid eller råd til at du er i en jobb hvor du har uavklarte spørsmål og hvor du må bruke prøve og feile-metoden. Det kan bli en karrierefelle for deg og kostbart for bedriften. I stedet kan du be om skikkelig jobb- og karriererådgivning. Det er et positivt initiativ som din leder gjerne setter pris på dersom han/hun er orientert om slik bistand.

ER DU OPPSAGT eller i ferd med å bli oppsagt? Da er du kanskje fortvilt eller ser dette som en fin sjanse til å prøve noe nytt. Uansett bør du tenke gjennom hva du kanskje kan gjøre annerledes enn sist du fikk jobb, for eksempel hvordan du kan bedre din kompetanse for å møte et arbeidsmarked hvor du må regne med å skifte arbeidsoppgaver og bli oppsagt flere ganger gjennom din yrkesaktive tid. Selv om det er viktig nok er ikke det viktigste å lære å skrive søknad og CV. I større grad er det viktig å lære å forholde seg til, å komme inn i og være i et arbeidsmarked med endrede krav. I overraskelse og fortvilelse er mange for snar til å si ja takk til et sluttvederlag i form av penger. Det er ofte ikke en god nok løsning og gir ingen kompetanse.

KOMPETANSE gjennom kvalitetsmessig jobb- og karriererådgivning er ofte det viktigste å få med seg som en del av sluttpakken. Dersom du er oppsagt og ikke har fått tilbud om dette, kan du be om å få det. Mange ledere sier at den verste oppgaven er å si opp sine ansatte, spesielt når de vet at arbeidsmarkedet er vanskeligere. Derfor ser flere ledere hvor viktig det er å tilby jobb- og karriererådgivning som en del av sluttpakken. De ønsker at ansatte tar dette selv om de ikke ber om det. Bedriften tar ansvar og gir signaler som gir økt omdømme internt og eksternt. Samfunnsøkonomisk er det også viktig.
      Tillitsvalgte kan vise økt omtanke og hjelpe ansatte ved å få jobb- og karriererådgivning med som en del av sluttavtalen.
      Erfaring viser at denne type bistand gir hjelp i en vanskelig situasjon, man ser flere muligheter og det blir lettere å se lyst på tilværelsen. Det reduserer også sjansene for sykemelding og uførhet i ettertid. Økt oppmerksomhet om egne fortrinn og fordeler gir større trygghet, hjelper til bevisste valg og man blir flinkere til å markedsføre seg selv. Det korter ned tiden til å finne seg en ny og riktig jobb, men aller viktigst er gjerne kompetansen som kan anvendes for å oppnå jobbmessige og økonomiske fordeler både i neste jobb og i det framtidige arbeidslivet.

GEIR RUNE ARNTSEN
KarriereValg Norge AS

* Avsnitt 7 og 8 er lagt til i juli 2003.


"Få drømmejobben"

Fra programmet "Her & Nå" i NRK P1, 07.10.2002

"Nyutdannede vet ikke hvordan de skal skaffe seg drømmejobben og er for passive når de leter etter arbeid. Det viser en undersøkelse fra Norsk Institutt for forskning og utdanning. Karriererådgivere mener de kan gi jobbsøkere det de trenger for å bli ansatt.
Det blir viktigere å se sine unike sider slik at man blir bedre i stand til å fortelle om dette på en god måte, på en trygg måte, slik at andre blir sikker på hvem de har foran seg i en intervjusituasjon.
Det sier Geir Rune Arntsen, daglig leder ved KarriereValg Norge AS i Trondheim. Han mener at han gjør jobbsøkere mer attraktive i et konkurransehardt arbeidsmarked.
De som ikke tar denne type rådgivning kan bruke lenger tid til å få seg jobb enn hvis de har tatt denne type tjeneste. Man blir gjerne også flinkere til å fortelle om seg selv. Man kan rett og slett få større fordeler i den nye jobben og sågar økt lønn ved at man presenterer seg selv på en god måte og blir mer interessant i den nye bedriften. Det er "Per Hansen AS" som må selge seg til den nye bedriften i dag og da må du være god til å få fram hva som er ditt tilbud.
Karriererådgivere kan også skrive ut dokumentasjon og en yrkespersonlighetsattest du som jobbsøker kan legge ved i søknaden. (. . .) Mye av tanken bak karriererådgivning ligger i å bevisstgjøre dine kvaliteter som arbeidstaker og legger vekt på at det er viktig å være pågående og få fram dine beste sider. (. . .)
Erfaringsmessig har de fleste store fordeler av å få en nærmere kartlegging hva som er deres fortrinn i den jobben de kommer til. Instituttet for Fremtidsforskning i København sa allerede i 1997 at de sterkeste og mest tilpasningsdyktige i fremtidens arbeidsmarked vil være nettopp de som har bevissthet om seg selv og kan fortelle om sine positive egenskaper og sterke sider."
Reporter: Ranveig Østby Dahle.

Arbeidssøker og arbeidstaker over 50

Geir Rune Arntsen i Adresseavisen, 7. november 2001

Svar til "Kvinne på 50+" i innlegg i Adresseavisen den 13. oktober.
      Du har følelsen av at man er gått ut på dato som arbeidstaker etter fylte 50 og at man blir betraktet både som "døv og blind, dum og gammel" selv om man er full av pågangsmot, energi og har lang fartstid som arbeidstaker.
      Dessverre er det slik at man kan møte fordommer når man er arbeidssøker over 50. Forskning viser at aldersdiskriminering forekommer i arbeidsmarkedet når det gjelder ansettelse, opplæring, og forfremmelser. Det kan være en utfordring for selvtilliten når man føler at man ikke blir verdsatt. I jobben opplever mange over 50 at de blir forbigått og blir holdt utenfor. Resultatet blir ofte mangel på inspirasjon og redusert motivasjon. Konsekvensen kan være at den enkelte tror dette skyldes alderdommen og trekker seg tilbake. Ledelsen får forsterket sine fordommer om arbeidstakere over 50. Bedriften sliter med dårlige resultater av feilbruk av menneskelige ressurser.
      Nyere aldersforskning viser imidlertid at yrkesprestasjoner og læringsevne ikke forringes med alderen. Den fysiske helsen for dagens 50- og 60-åringer er bedre enn før. Den modenhet og livserfaring som de har gjør dem faktisk bedre skikket til mange jobber jo eldre de blir. Den intellektuelle kapasiteten for friske mennesker holder seg for de fleste til 75-årsalderen.
      Riktig nok kan de trenge litt mer tid til å lære nye ting, men når læresituasjonen blir tilrettelagt lærer de ofte like fort. Mange over 50 føler at de ikke blir verdsatt selv om de forteller om alt det de har gjort gjennom et langt arbeidsliv. Hva kan så den enkelte gjøre selv for å bli mer verdsatt og få den jobben de ønsker seg? Det de kan gjøre er å påvirke hvordan de blir oppfattet. Mange går i den fellen at de forteller hva de har gjort i stedet for å fortelle hva de kan tilby. De som blir mer verdsatt og hurtigere får seg jobb er ofte de som er flinke til å fortelle presist og troverdig om sin kompetanse, personlige egenskaper, sterke sider og hva de kan tilby bedriften. Å selge seg selv er også viktig internt i egen bedrift. Mange over 50 gjør det motsatte av det de bør gjøre i dagens arbeidsmarked. De trekker seg tilbake, lar være å be om nye utfordringer og lar være å selge seg selv. Slik påfører de seg selv redusert inspirasjon og egenmotivasjon.. Bedriften blir tilbakeholden med å tilby disse nye utfordringer. Både den enkelte og bedriften kommer dermed i en uheldig sirkel når det gjelder bruk av sine ressurser.
      Det å fortelle om seg selv er imidlertid ikke så lett. Du kan gjøre mye selv ved å tenke gjennom og notere ned hvem du er, hva du er god til og hva du kan tilby. Vil du spare tid og styrke deg enda mer i arbeidsmarkedet kan du oppsøke bistand hos en karriere-rådgiver. Slik får du kunnskap og ferdigheter til å fortelle mer presist og ryddig om deg selv slik at du får fram dine fordeler, egenskaper og motivasjonsområder på en bedre måte.
      Med dette vil du lettere bli verdsatt på riktig grunnlag, noe som gjerne betyr økt anseelse, økt jobbmotivasjon, økt livskvalitet, økt lønn, økte muligheter og mindre frustrasjoner enten du er arbeidssøker eller arbeidstaker. Dette skaper verdier både for deg selv og bedriften.

GEIR RUNE ARNTSEN
KarriereValg Norge AS

Bevisstgjør deg selv

Tekst og foto: Richard Bakken, Byavisa, 04.04.01

Gullklokketida er over, men få er klar over den endring som har skjedd i arbeidslivet, og hva det innebærer for sin egen karriere.
       Dette sier Geir Rune Arntsen i firmaet KarriererValg Norge AS. Han gir råd til arbeidstakere for at de skal stå bedre rustet i det nye arbeidsmarkedet. Fremtidsforskere mener nemlig at arbeidstakere må regne med å bytte arbeid flere ganger i løpet av yrkeskarrieren. Tre til fire ganger med etterutdanning ser de på som normalt. Dette stiller større krav til arbeidstakerne i det stadig mer vekslende arbeidslivet.
Lessons
- Et arbeidsmarked i endring stiller større krav til oss om å ta ansvar selv for egen arbeidskarriere, sier Geir Rune Arntsen [i sentrum av bildet].
       - Ansvaret er i dag større for den enkelte person. Det blir stadig viktigere å selge seg selv, og for å gjøre det på en god måte er det viktig å bevisstgjøre seg selv, sier Arntsen.
       Rådgivning om karriere er utstrakt brukt i USA og sør i Europa, men her i Norge er det liten tradisjon for slik veiledning.
       - Vi mener at ved skikkelig rådgivning vil man stå sterkere i arbeidslivet. Det gjelder ved ansettelser internt i egen bedrift og ved søknad på andre stillinger. Ved større bevisstgjøring av seg selv blir man flinkere til å fortelle om sine ferdigheter. Og man får et aktivt forhold til å styre egen retning og utvikling av karrieren.
       - Er det et reelt behov for en slik tjeneste?
       - Helt klart. Det stadig økende kravet til arbeidstakeren og større tempo på arbeidsplassen gjør at det er viktig å få riktig arbeidsoppgaver. For å komme dit må man være bevisst sine ressurser som arbeidstaker.
       Arntsen mener mange velger feil fremgangsmåte når de ønsker nye utfordringer på arbeid.
       - De overlater gjerne avgjørelsen til sin leder eller til sin mulige nye arbeidsgiver, i stedet for å ta ansvar selv for hvordan de kan anvende sine ressurser på en god måte for bedriften og seg selv, sier Arntsen.
       richard.bakken@byavisa.no

Selger råd for jobbtrivsel

Tekst og foto: Asbjørn Gravås, Adresseavisen, 16.12.00

En karriererådgiver hjelper gjerne folk med å få fart på yrkeskarrieren. Men utøvere av profesjonen er først og fremst opptatt av å motivere til innsats. Selvinnsikt er et nøkkelord.
       - Bevissthet i forhold til egne ferdigheter, sterke sider og muligheter, er en konkurransefordel i arbeidsmarkedet. En yrkesaktiv som får utnyttet sine personlige ressurser på en god måte, vil også være mer motivert og trives bedre i jobben, sier Geir Rune Arntsen (42).
       Som stifter av det vel ett år gamle trondheimsfirmaet KarriereValg Norge, er Arntsen en av de få profesjonelle karriererådgiverne i Norge. Nå har han fått med seg selskapet Leiv Eiriksson Nyfotek på eiersiden i bedriften, som har én ansatt i tillegg til ham selv. Karriererådgivernes fremmarsj i utlandet gir Arntsen tro på at det er et marked for slike tjenester også her til lands.
       Med de raske endringene som skjer i nærings- og arbeidsliv, mener Arntsen behovet for karriererådgivning blir desto større. Bedriftsledere kan trenge bistand til å «løfte» ansatte som mistrives og er lite motiverte. Ofte er det spørsmål om å få medarbeidere som fungerer godt, til å fungere enda bedre. Trivsel på arbeidsplassen går gjerne hånd i hånd med høy effektivitet og god lønnsomhet i bedriften.
       Ennå er det ingen selvfølge at bedrifter bekoster karriererådgivning for ansatte som føler behov for det, men ifølge Geir Rune Arntsen ser stadig flere ledere verdien av slik bistand. For medarbeidere som sliter med dårlig motivasjon, vantrivsel eller stress, kan samtalen med en proff rådgiver være det som skal til for å komme inn i et bedre spor.
       Det er humankapitalen - de menneskelige ressursene - karriererådgiveren fokuserer på, enten han blir hyret inn av bedrifter, organisasjoner eller av enkeltpersoner. Arntsen mener at bedriftsledere for ofte forsøker å rette opp interne svakheter ved å tilby medarbeidere andre oppgaver. Passer ikke de nye oppgavene heller, kan resultatet i verste fall bli unødvendige oppsigelser.
       - Jeg har selv hørt ledere klage over at samtaler med dårlig fungerende ansatte ikke gir ønsket effekt. Ikke sjelden går angjeldende medarbeider i forsvarsposisjon. Min påstand er at bedrift og ansatt kunne spart seg dyrebar tid og mye vond frustrasjon ved å søke assistanse hos en karriererådgiver, sier Arntsen.
       Gjennom individuelle samtaler og metoder forankret i erfaring og vitenskap, bygger karriererådgiveren opp kompetanse hos den enkelte. Selv har Arntsen variert utdannelse og jobberfaring bl.a. som rådgiver.
       - De fleste av oss mener jo at vi vet litt om oss selv, men erfaringsmessig har vi mye å gå på når det gjelder strukturert og presis selvinnsikt. Vår jobb er å bevisstgjøre den enkelte, hjelpe henne eller ham til en rasjonell egenvurdering som gjør det enklere å velge jobbmessig retning. En annen viktig oppgave for karriererådgiveren er å gjøre folk flinkere til å formidle bedømmelsen av seg selv til sine ledere.
       En leder som gir sine ansatte anledning til å utvikle seg - f. eks. gjennom karriererådgivning - vil i sin tur få bedre tid til å lede, påpeker Arntsen. Som ekstern og nøytral samtalepartner har karriererådgiveren naturligvis taushetsplikt. I en tid med kjappe omstillinger og nedbemanning er bevisstgjøring av enkeltmedarbeidere desto viktigere. Karriererådgivning som så å si høyner verdien på ansatte som blir overtallige, kan vise seg å være vel så verdifull som det økonomiske sluttvederlaget mange får. Samfunnsøkonomisk er det selvsagt positivt at folk hurtigst mulig blir hjulpet over i ny jobb. [...]

ASBJØRN GRAVÅS
72 50 15 25
asbjorn.gravaas@adresseavisen.no


Konsulenttjenester i jobb- og karriererådgivning ifra KarriereValg Norge AS KarriereValg Norge AS - Trondheim, Oslo, Kristiansund, og etter avtale.
Postadr.: KarriereValg Norge AS Dir.innv.: 73 90 51 31 www.karrierevalg.no
Bromstadv. 2 Sentralb.: 73 58 30 00 post@karrierevalg.no
7045 Trondheim Telefax: 73 91 78 28 Sist oppdatert 09.09.2011.